Senking av stemmerettsalderen til 16 år
Innlegg fra kommunestyrets talerstol av varaordfører Inger Lise Olsen (SOL), 16.10.2008
At barn og unge har for lite makt i dagens samfunn er det lite tvil om. Dette er en kjensgjerning som har fått økt oppmerksomhet utover 90-tallet i mange land, også i Norge. Det er sterk debatt om å gi 16-åringer stemmerett både i Norge, Storbritannia og i Tyskland Det er med bakgrunn i dette satt i gang en rekke ulike prosjekter for å styrke barn og unges innflytelse på samfunnsutviklinga. Barneombud Reidar Hjermann viser til at Norge, gjennom FNs barnekonvensjon, har forpliktet seg til å øke de unges medvirkning eller deltakelse i samfunnet.

- En lavere stemmerettsalder er en konkret måte vårt samfunn kan bidra til å virkeliggjøre artikkel 12 i FNs barnekonvensjon på, skriver Barneombudet i høringsuttalelsen.

Tidlig stemmerett vil føre til at flere 18-åringer stemmer. All erfaring viser at folk benytter seg av stemmerett mer og mer etter hvor mange ganger de har hatt muligheten til å stemme. Mange unge begynner å sette seg inn i politiske partiers programmer og politikk når det nærmer seg den tiden der de skal benytte seg av stemmeretten sin. Dette vil naturlig nok medføre at unge får mer makt gjennom valgkanalen enn i dag. Videre vil dette medføre økt politisk interesse hos de unge.

16-åringer er ikke modne nok og har ikke nok kunnskaper, er et mye brukt argument for at stemmerettsalderen ikke skal senkes til 16 år. Når man er 16 år har man allerede tatt det kanskje mest avgjørende valget i sitt liv, nemlig å velge linje på videregående skole. I forbindelse med EU-kampen i 1994 var kunnskapen omkring EU-systemet, fordeler og ulemper, vesentlig større blant skoleungdom enn blant 40+ åringer.

Det er feil at ungdom lar seg lettere lokke til å stemme det ene eller det andre partiet, enn eldre. Det er mange ganger sjokkerende å se hvilke enkle problembeskrivelser som godtas av voksne og eldre. Ungdom er oftest i en skolesituasjon hvor de er lært opp til å være kritiske. Ingen forsamling mennesker er mer grundig og kritisk enn en skoleklasse eller ungdomsgruppe. I tillegg er det ingen gruppe som er mer opptatt av rettferdighet.

Jeg tror at når ungdom for et reelt ansvar, så tar de det også.
En vanlig motforestilling er at stemmerettsalderne må følge myndighetsalderen. Men på en annen side kan det ikke være særlig tungtveiende argument da det i dag vanskelig kan snakkes om én myndighetsalder i ordets bokstavelige forstand. 12 åringer har rett å blir hørt i saker som angår dem selv, den kriminelle lavalder er 15 år, man står fritt til å melde seg inn og ut av foreninger og kirkesamfunn. Personer under 18 er dessuten valgbare til kommunale og fylkeskommunale nemnder.

Norske 16 åringer betaler i dag skatt, de kan bli satt i fengsel og få barn, men de kan ikke stemme på politiske parti ved valg. Det er ulogisk at man kan gjøre alt dette, men ikke er voksen nok til å mene noe om hvordan fellesskapet skal bruke pengene.

Andre sier at ungdom kan bruke andre kanaler, slik som å delta i ungdomsråd, politiske ungdomsgrupper og gjennom aksjoner. Selvsagt kan ungdom engasjere seg slik, men demokratiske rettigheter handler ikke om å bare å bli lyttet til når det passer politikerne. Ungdom har allerede en rekke lovfestede rettigheter, så det er bare rart at de ikke får den demokratiske rettigheten det er å kunne velge politisk ståsted ved valg. Det er ikke forsvarlig at en 16-åring kan være ombud for folket, mener noen. Hvis en 16-åring får tillit av folket til å bli valgt inn, fortjener virkelig vedkommende å komme inn. Jeg tror ikke det er noe som helst fare for at 16-åringer kommer til å innvadere kommunepolitikken.

I Tyskland har man senket stemmerettsalderen til 16 år i flere delstater og har gode erfaringer. Prosjektet har pågått siden 1996. Det viser seg at 16-20-åringer er bevisste og engasjerte. Valgdeltakelsen var høyere for denne årsgruppen enn for gruppen 21-25 år.

Ungdom i dag blir klappet på hodet og fortalt at de er fremtiden, men de får ikke noen reell innflytelse på samfunnet rundt seg. Det er trolig like mange oppegående 16-åringer som det finnes oppegående 50-åringer. Vi politikere tar beslutninger som de unge i dag skal leve lengst med. Viktige saker kan være det som angår klima og miljø, internasjonal solidaritet og utdanning. Eksempelvis har et land som Nicaragua, der om lag halvparten av befolkningen er under 15 år, gjennomført allmenn stemmerett for 16-åringer.

For at vårt politiske system skal bevare sin legitimitet er det viktig at alle aldersgrupper i befolkningen føler seg hørt, også gjennom valgkanalen. Stemmerett gir makt. Partiene må da ta 16-17 åringer mer på alvor. Det er bra.

Jeg ønsker å understreke viktigheten i at barn- og unge får mer reell makt over samfunnsutviklinga. Jeg mener dette krever flere tiltak. Et av tiltakene vil være å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det er et faktum at valgdeltakelsen i hele befolkningen er ekstremt lav. Dette er et problem som i et lengre perspektiv truer demokratiets troverdighet i Norge. Tiltak for å øke valgdeltakelsen for ungdom vil også bedre deltakelsen blant resten av befolkningen.

Unge må inkluderes i samfunnet slik at de blir nyttige og viktige premissleverandører, og ikke passive tilskuere.

Inger-Lise Olsen
Tilbake til nyheter